| 
Over: Ridley mc fra USA - en drømmesykkel som jeg godt kunne tenkt meg å ha mellom beina
av John Kjetil Lode, 16. juli 2005
Først av alt vil jeg presisere at jeg - på tross av min begeistring for mopeder og min påstand om at de også er motorsykler - selvsagt ELSKER tunge motorsykler, og at størrelsen selvsagt betyr noe i denne sammenheng!
Som prestesønn hadde jeg i min oppvekst ikke noe forhold til motoriserte kjøretøyer annet enn at vi hadde noe gammelt skabberakk av biler opp gjennom oppveksten. I Afrika der jeg ble født hadde vi en 2 CV stasjonsvogn. I Norge kjøpte mor og far gamle avdankende bobler av "onkel" Olaf som alltid stod og mekket. Vi vokste opp i trange bobler og utrangerte Sunbeam'er, så særlig motorinteressert var jeg vel ikke. Men etter å ha måttet tråkke rundt på tråsykkel overalt i Stavanger, og vi bodde selvsagt langt oppe i en bakke, kjøpte jeg meg en moped til å bruke når jeg tok morgenrunden med Rogalands Avis. Da jeg hadde bestemt meg for å kjøpe moped, virket det som om alle de aktuelle mopedene til rundt 2000,- kr ble solgt lenge før jeg fikk sett på dem. Utålmodig som jeg var, kjøpte jeg den første (og slett ikke den beste) mopeden jeg så på. Jeg hadde aldri før kjørt en moped, men fikk nødvendig opplæring i gaten der på Våland av noen voksen karer som lærte meg å bremse på giren. De solgte meg en uplombert,uregistert, kickløs, avskiltet Yamaha SS50 1975 modell uten bremser verken foran eller bak, og dermed bar det avgårde uten skilt og hjelm til Kristianslyst der vi bodde.
Allerede første gang jeg kjørte Yamaha'en der på Våland, ble jeg bitt av basillen. Tenk at jeg kunne komme meg avgårde bare ved å vri på et gasshåndtak, uten å måtte slite som på sykkelen!
(mopeden på bildet er min ANDRE moped, nøyaktig lik den første bortsett fra at denne var i lovlig stand)
Jeg må med skam bekjenne at jeg kun var 14 år på denne tiden da jeg begynte å kjøre moped. Jeg var like høy som jeg er nå, og var stor for alderen. Mopeden på bildet registerte jeg på meg selv som 15-åring uten at noen lagde problemer. Far var i Afrika, mor hadde ikke peiling. Men det gikk da veldig bra - helt til onkel Kjell tok affære og tvang meg til å kvitte meg med mopeden. Det var som å ta sprøyta og utstyret fra en narkoman uten å gi ham Subutex eller enda bedre - Jesus - i stedet.
Dermed begynte en enda verre epoke i mitt ungdomsliv som bestod av en stadig nattlig jakt på mopeder, 100 kubikkere og STORE motorsykler som jeg tyvlånte med livet som innsats og en sprukket hjelm som jeg hadde fått kjøpt for 10 kroner. Jeg husker godt den gangen jeg presset en 1972 modell stjålet Honda CB 350 opp i 148 km/t i Auglendsdalen retning Auglend skole. Da jeg begynte nedbremsingen ca. 300m før veikrysset med Haukåsveien, hørte jeg en merkelig hylelyd samtidig som det ikke lot til at mc'en slakket særlig på farten. Det viste seg at det var bakhjulet som var låst pga. hardt bremsetrykk, mens trommelbremsen foran hadde gått av med pensjon for lenge siden. Heldigvis gikk det bra både denne gangen og diverse andre ganger. Veltebøyler kan ta mye av æren for det, men jeg tror også at høyere makter passet på meg.
|
|
Jeg hadde flere Gilera mopeder i ungsomsårene, blant annet et par slike trail mopeder, samt landeveissykkelen RS 50 fra 1980. Dette var meget kjekke mopeder som gikk som noen uvær og hadde en markant skarp lyd og et svært vellykket design. |
|
En stund etter at jeg var kvitt onkel Kjells plagsomme oppmerksomhet, fikk jeg kjøpt en nydelig Suzuki GT 100 1977 modell av en kar i nabolaget. Den hadde gnist på pluggen, men startet ikke, så jeg fikk kjøpt den svinbillig. Gikk så hjem og byttet til en ny tennplugg, og dermed: Vroom! Suzuki GT 100 var den lekreste og råeste lette mc'en som var å få på den tiden, og helt i tråd med moten, var også min lakkert med såkalt flake-effekt. Mange småkorn lå pent under mange lag med klarlakk og skinte i alle regnbuens farger når sollyset traff tanken. I tillegg var både lyden, utseendet og kjøreegenskapene meget tøffe.
Plomberingen var selvsagt fjernet, slik at motoren ytte ca. 12 hk, noe som var vanvittig mye syntes jeg. Dag Rune i parallel-gata hadde også en kjempestilig blå GT 100 med etasjesal. Frode Olsson var min følgeskamerat på mang en tur. GT'en ble aldri registrert, jeg var kun 15 år og hadde selvsagt ikke lappen. Men det gikk jo fint å ta på et skilt fra min AC 50. Dette er visst regnet som dokumentforfalskning, og må IKKE gjøres etter meg!!!
BILDET: Min egen GT100 1977 modell i hagen vår ca. våren 1983.
|
|
|
.
.
|
Et av problemene i Norge når det gjelder mc og moped, er at det er VANVITTIG dyre priser på reservedeler, sertifikat, årsavgift etc. (mopedene har enn så lenge sluppet unna det verste presset)
Til venstre: Min Suzuki AC 50, 1983, kjøpt usett på Tauferja. Ble lurt av selger, som koste seg på Jørpeland med mine surt erhverte 1200 kroner.
Etter å ha gjort noe meget tåpelig, klarte jeg å få den i stand, og den ble min første "lovlige" moped som jeg koste meg masse med sommeren 1983. Jeg og Frode Olsson kjørte hver vår AC omtrent døgnet rundt. Min hadde en toppfart på 105 km/t, og gikk ca. 95 på flata. Det var en herlig sommer!
I Frankrike, der jeg bodde som 16-åring, tok jeg lappen på lett mc. Jeg kjørte en Honda MT-8 på kjøreskolen der, dvs. en MT moped ustyrt med 80cc motor.
|
Vel hjemme fra Frankrike med lappen i lomma, kjøpte jeg som 17-åring (1984/85) en Suzuki GP100 og fikk faktisk registrert den slik at jeg endelig kunne kjøre lovlig. Det var skjønt å nyte en kjøretur eller 100 uten å være redd for å bli stoppet av Onkel Politi. GP 100 var forresten en mer moderne og litt mer kultivert sykkel enn GT 100. Jeg fikk etterhvert sansen for den. Spesielt etter at en kompis lærte meg å porte eksoshullet i sylinderen og stille til fortenning. Da ble GP'en dyrisk sprek både i aks og i toppfart (120 km/t og rett på bakhjulet når jeg gav full gass i første gir).
Under: Suzuki GP 100 1981 modell
Fram til 1. januar 1984 var det IKKE toll på 100cc motorsykler, slik at en Kawasaki KH 100 kostet omtrent det samme som en Yamaha Enduro 50 i 1982. Markedet for 100cc mc' falt helt sammen etterhvert fordi man den 1. januar måtte betale 100% toll på en lett mc, og nesten ingen ville prioritere å kjøpe en ny lett mc som kostet 20-25.000 kroner så lenge forholdsvis nye sykler fortsatt var på markedet. Og når alle var blitt utrangerte, hadde markedet smuldret bort hva gjelder nysalg. Ungdommene begynte nå heller å kjøpe trimsett til sine mopeder. Når jeg var i moped-alderen var det svært sjelden at noen hadde trimsett. Vi var fornøyde når mopedene gikk 70-80 km/t som de jo var laget for fra fabrikkens side. Jeg husker en Gilera Trail jeg hadde. Der stod det innpreget i rammen: 7 HORSEPOWERS. Og i instruksjonsboka stod det at maks toppfart var 80 km/t. Den var også ustyrt med dobbelt sadel og fothvilere bak på bildene. Man trenger jo ikke være et skolelys som meg for å skjønne at her var det ugler i mosen når alle sa at mopeder ikke var konstruert for mer enn 50 km/t etc. Bullshit!
|
T.h. Kawasaki KH 100 ES 1981
Disse Kawasaki'ene kostet i en periode under 8000 kroner hos Stahl i Stavanger (1982). Min bror Øystein (nå ny innehaver av Mopshop), samt tre andre kompiser kjøpte hver sin flunk nye Kawasaki KH 100 ES på denne tiden. Dersom det ikke var avgifter og alle EU krav til lette mc'er, kunne Mopshop ha solgt meget gode fabrikknye Suzuki eller Honda 100cc motorsykler for ca. 16.000 kroner den dag i dag! |
 |
Som 18-åring kjøpte jeg meg en Kawasaki Z-650 med mørk blå metallic farge, åpne grenrør som skremte vettet av den ellers så harmoniske labradorn vår Blitz, 20 cm forlenget framgaffel, 15" bakhjul, spesialsadel med etasje og innebygd ryggstø. Dette var en nydelig sykkel både å se på og å kjøre. Men det ble litt kaldt å kjøre til jobb på Kneippen brødfabrikk i 10-12 kuldegrader fra Østre bydel og helt til Forus.
Å kjøre tung motorsykkel er noe helt annet enn å kjøre lettvektere. Ikke minst er det MYE farligere. Og jeg som har vært yrkessjåfør allerede fra 18-års alder fant snart ut at det ikke var særlig intelligent å kjøre i 160 km/t i Hillevåg stadig vekk... Så mitt problem med raske sykler er altså at jeg ikke klarer å mishandle dem ved å holde fartsgrensene med dem. Derfor, etter å ha vært innom en Suzuki GT 500 1976 modell, kjøpte jeg i mars 1987 en flunkendes ny Suzuki Savage LS 650. Det var en superlekker sykkel med en sylinder på 652cc, beltedrift og harley-look. Dessverre var den litt for liten for meg rent fysisk. Men det var rett sykkel mht at den var bygd for cruising, ikke for racing. Og siden har jeg innsett mine begrensinger både når det gjelder gasspådrag og ikke minst lommebokens innhold, slik at jeg i perioder har hatt moped om så skal være bare for å få den unike følelsen det gir å kjøre motorisert tohjuling. Jeg har blant annet meget gode erfaringer med Honda MB-5. Den var så behagelig å kjøre at jeg ofte måtte ta meg en ekstratur før jeg parkerte den utenfor hybelen på Storhaug.
Etter å ha kjørt min storebror Øysteins diverse store mc'er fra 900cc til 1200cc har jeg og han diskutert dette en del: Hvilken sykkel var gøyest å kjøre?
Jeg har hatt mye glede av alle mc'er, ikke minst min YZ 250 som dessverre bare kunne kjøres på bane. Men det er ikke særlig morsomt å kjøre en Honda VF 1000 på norske veier om man skal følge trafikkreglene helt og holdent. Da blir man putrende på tomgang i 80 km/t.
Vi syntes derfor å komme til den konklusjon at vi syntes best om våre 100cc sykler fra ungdomsårene. De kunne vi jobbe skikkelig med og gi full gass uten å miste lappen av den grunn. Jeg har i senere tid også fått det privilegium å kjøre MZ 301 Kanuni - en 300 kubikker med ensylindret totaktsmotor, toppfart på 135 km/t og 23 hk. Og jeg må si at det er faktisk en skikkelig trivelig sykkel å kjøre her i Norge. Man kan gi full gass uten å bli vippet av, men likevel føler man absolutt at noe skjer! Sykkelen oppfører seg overraskende bra i kurver og har glimrende bremser. Jeg blir heller ikke særlig trøtt i ryggen eller armene etter lange turer, fordi kjørestillingen er optimal.
Kostnader har for min del alltid vært et stort problem når det gjelder motorsykkel. Jeg har derfor blitt mer og mer fascinert av de muligheter man har når man har en mc som er eldre enn 30 år. Da slipper man den dyre årsavgiften, dyr forsikring, stort verditap og konstant dårlig samvittighet fordi man ikke har tid nok til å bruke mc'en som står der og kun kan brukes noen få måneder i løpet av året.
Kjøp en Enfield veteran motorsykkel av oss, så får du en skikkelig grom sykkel som gir deg gode vibrasjoner både utvendig og innvendig, uten at du trenger å gå i fengsel pga fartsovertredelser i rakett-segmentet.
Og til DEG SOM HAR DEN GRØNNE LAPPEN, og har lov til å kjøre opp til 125cc: Kjøp deg en lett mc og kom deg ut på veien før du havner på gamlehjemmet med uoppfylte mc-drømmer! Kanskje vi kan hjelpe deg med en klassisk 100cc mc?
Kjør forsiktig, husk at noen er glad i deg!
|
